mandag 14. november 2011


Boksing, bikini og tango.

La Mariposa har utflukter frå hotellet fleire gongar i veka, laurdagane litt meir omfattande. Denne helga bar turen til Leon, ein av dei større byane i Nicaragua. Byen er slåande vakker med sin gamle kolonistil og har blant anna sentral Amerikas største katedral som etter rykte skal ha blitt bygd ved ein feil. Det er og den største student staden i landet, og det fører igjen til eit yrande uteliv. Eg og 3 andre studentar ved La Mariposa syntes dette var god nok grunn til å bli igjen i den tidlegare hovudstaden.
Utsikt frå toppen av katedralen


Etter at resten av gruppa reiste tilbake til skulen fant vi eit herleg lite hostel med namnet Tortuga Booluga, den late skilpadda. Eigaren, ein tidlegare amerikansk baseball proff, var meir enn villig til og fortelja oss om Leon og kvar dei gode plassane å få seg ein øl var. Kvelden skulle bli ganske bra sida dei «innfødde» elskar boksing og alle barane kom til å visa ein stor kamp mellom ein mexicanar og ein kar frå Filippinene. Til og med karaoke barane viste boksing. Filippinaren vann og eg tapte 20 kr. på eit veddemål med nokre lokale karar i baren vi satt på. Etter kampen var det full fest og eg, lur som eg er, smakte på 18 år gammal rom, som faktisk var herleg. Kvelden blei avslutta sovande oppå eit bor på hostelet klokka 5 om morgonen.
Meg godt plasert utenfor ei lokal sjappe 

Søndag morgon vakna eg av at min franske venn, Erve, hoppa i senga mi klokka åtte. Det var på tide og reisa på stranda. Fortsatt godt påverka av den 18 år gamle rommen, kapra vi ein buss og satt kursen mot havet. Herlege bølgjer og vakre kvinner i bikini så langt auge kunne sjå møtte oss på den herleg stranda 30 minutt frå Leon. Ein liten bar blei vår base dei neste timane, god «dagen der på» hamburgar, smothie og eit bad var alt som skulle til for at dagen skulle vere perfekt.
Herleg strand utenfor Leon

Vell tilbake på skulen har eg no hatt den mest spesielle spansk timen så langt. 2 timer med tango. Kanon artig men utruleg vanskelig. Rektoren, Behrmann, lærte oss å riste på rumpa. Trenger nok eit par tusen timer med trening før eg kan ta det ut på dansegolvet og i mitt tilfelle er vell det kanskje aldri. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar